Hytte på berget

Hytten er en ny skapning, født av ruinene til en falleferdig koi fra 1962, et tidligere lappeteppe av materialer omdannet til et sommerhus preget av funksjon og form.

Hyttas design er nøye planlagt for å fange solens reise fra soloppgang i øst til solnedgang i vest, og med det, livets rytme. Tre rektangulære volumer er satt sammen rundt et vinklet midtpunkt og danner et sentrert atrium med utedusj. Gulvene flyter over tre forskjøvede nivåer, og følger fjellgrunnens egne konturer, med minimalt behov for trapper. Over hvert nivå spenner pulttakene seg mot himmelhvelvinger, øst, sør, vest, nord, og strekker seg høyest inn mot atriet.

Med sine fem utganger og tilhørende trapper, inkludert en liten kjøkkenterrasse, er hytta en åpen favn mot elementene. Terrassen  mot nordvest er en trygg havn på kveldstid, plassert for å skjerme et lite spisebord mot vinden, der den gamle pipen en gang sto før den måtte vike.

Hele konstruksjonen er et vitnesbyrd om respekt for naturen, balanserende lett på søyler forankret med jernsko, kun den bakerste delen hviler på en murt grunnmur. Dette gir hytta et utseende av å sveve over landskapet, en forsiktig berøring. Den synlige trekonstruksjonen i fasaden gir et vertikalt drag, røtter i luften, og understreker hyttas evne til å forsvinne sporløst, uten å etterlate seg arr i naturen.

Mellom hver søyle er hytta kledd i vestlandskledning av malmfuru, et materiale som med tiden vil modnes og bli grå lignende drivved, en del av kystens fortelling. De lyseblå vinduskarmene er blikk mot evigheten, og smelter sømløst sammen med havet og himmelen, og gjør hytta til en naturlig forlengelse av kystlandskapet.